Vel, noen bivirkninger har jeg jo

Helt sien jeg begynte på anti-depressiva har jeg hatt mensen hver tredje uke, rimelig irriterende. Det er en bivirkning av tablettene. Fikk resept på sterkere p-piller, med høyere hormon-innhold. Vanligvis får jeg rydde og vaske-kick et par-tre dager før mensen. Men etter at jeg begynte på de nye p-pillene, er jeg helt i hundre hele tiden. Kan sitte på jobb å tenke på alt det som skal bli skinnende rent når jeg kommer hjem. Vaske vinduer, tørke støv, sortere kjøkkenutstyr. Men det er ikke alltid jeg har energi, eller tar meg tid til det. Har jo funnet ut at det gir umiddelbar mestringsfølelse, noe som er veldig godt i en travel hverdag.

Men, må innrømme at jeg er litt redd for at det kan utvikle seg til en ny tvangshandling. Å måtte rydde, vaske og ha alt på stell. En mellomting hadde vært greit, for jeg er ikke akkurat verdens flinkeste til å vaske huset. Men det betyr likevel ikke at jeg ikke bruker tid på det. Har snakka en del om det med psykologen (hun kaller seg selv det, så da gjør jeg også det), at jeg bruker mye tid på å bekymre meg og tenke på at jeg egentlig burde ha hatt det ryddig, og at jeg ikke har tørka støv på en god stund.

Tidligere har jeg ikke hatt energi eller overskudd pga alle tankene som har slitt meg ut. Nå er de tankene borte, kanskje jeg på en merkelig måte prøver å ta igjen for det tapte. Kompensere på en måte.

Har også hodet fullt av oppussingsplaner. Har lyst å male, skifte gardiner, vi trenger ny sofa, den skal stå akkurat der, også hadde det vært fint med to hvite lenestoler på andre siden av bordet, og et par fine lysestaker i vinduskarmen til høsten, og et lunt pledd i sofakroken, så kan vi sitte inne å kose oss i vår varme, beige stue, mens det er fyr i peisen. Jadda. Men, og det er et stort men, selv om hodet enda er fullt av tanker, så er det mine tanker. Og det er jeg som bestemmer når det er nok.

Det liker jeg.

Tilbake.

Klarte i siste liten å opprette bloggen min igjen etter å ha sletta den i april/mai. Psykologen sier det er veldig viktig å kjenne mestringsfølelse, og skrivinga mi er det jeg føler jeg behersker best. Det er så trygt å skrive her, om alt jeg skriver og opplever. Ingen som kan dømme, ingen som får vite mer enn det jeg forteller.

Det har skjedd så veldig, veldig mye siden sist. Jeg har ingen symptomer på tvangslidelser mer, ingen telling, ingen depresjon eller angst. Er litt redd for at et er bare tablettene som gjør det, virker som at jeg svever på en sky dagen lang, tenker at det er vel ikke normalt å være glad hele dagen lang? Kan gå rundt på jobb å synge og tralle, har lyst å skravle med alle kundene, er det vanlig å være så glad?! Ikke noe jeg har opplevd før hvertfall.

Har vært hos psykologen en gang i uka fram til nå. I dag avtalte vi at vi skulle ta en pause på 4-5 uker for å se om jeg klarer meg like godt på egenhånd. Hittil har jeg hatt veldig store framskritt. Har tatt teorien for bil-lappen, søkt og kommet inn på skole. Skal gå hjemme med jenta i høst mens jeg tar fag som privatist. Gleder meg til å få være hjemme med henne igjen.

Ang T og meg, har vi aldri hatt det bedre. Vi har snakka ut i det vide og brede, blitt enige om flere ting. Det er ikke lov å si "ingenting", om en av oss spør hva som er i veien. Jeg tok så veldig feil av ham tidligere i år, han ville jo bare være sammen med jenta, han også! Det gjør vondt i hjertet mitt å lese hva jeg har skrevet om ham. Skulle ønske jeg ikke hadde hatt de tankene, men husker hvor fortvilt og forvirra jeg var. Kan ikke sammenligne situasjonen med sånn vi har det nå.

Sent i mai var det et ektepar som kom å henta hunden. De leita etter en til hund som kunne være med de på fjellet. Har sett bilder av henne nå i ettertid, ser ut som at hun stortrives. Savnet er der, men unner henne alt godt, og vet at hun har det bedre der enn hos oss. Har ikke lenger konstant dårlig samvittighet for at jeg må fordele den lille energien min på alt og alle rundt meg, som tidligere endte i utmattelse og at ingenting ble gjort ordentlig, hverken lufteturer, kos med jenta eller husarbeid.

Nå har jeg fått veldig mange gode råd og hjelpemidler som hjelper meg i hverdagen. Må huske å prioritere meg selv, minne meg på at jeg trenger hvile og avslapping, samt prøve å øke selvtilliten. Som nevnt, må jeg prøve å gjøre noe som ofte gir mestringsfølelse, om det er å ta oppvasken, ha en god samtale eller å gjøre de tingene jeg har planlagt.