Helt sien jeg begynte på anti-depressiva har jeg hatt mensen hver tredje uke, rimelig irriterende. Det er en bivirkning av tablettene. Fikk resept på sterkere p-piller, med høyere hormon-innhold. Vanligvis får jeg rydde og vaske-kick et par-tre dager før mensen. Men etter at jeg begynte på de nye p-pillene, er jeg helt i hundre hele tiden. Kan sitte på jobb å tenke på alt det som skal bli skinnende rent når jeg kommer hjem. Vaske vinduer, tørke støv, sortere kjøkkenutstyr. Men det er ikke alltid jeg har energi, eller tar meg tid til det. Har jo funnet ut at det gir umiddelbar mestringsfølelse, noe som er veldig godt i en travel hverdag.
Men, må innrømme at jeg er litt redd for at det kan utvikle seg til en ny tvangshandling. Å måtte rydde, vaske og ha alt på stell. En mellomting hadde vært greit, for jeg er ikke akkurat verdens flinkeste til å vaske huset. Men det betyr likevel ikke at jeg ikke bruker tid på det. Har snakka en del om det med psykologen (hun kaller seg selv det, så da gjør jeg også det), at jeg bruker mye tid på å bekymre meg og tenke på at jeg egentlig burde ha hatt det ryddig, og at jeg ikke har tørka støv på en god stund.
Tidligere har jeg ikke hatt energi eller overskudd pga alle tankene som har slitt meg ut. Nå er de tankene borte, kanskje jeg på en merkelig måte prøver å ta igjen for det tapte. Kompensere på en måte.
Har også hodet fullt av oppussingsplaner. Har lyst å male, skifte gardiner, vi trenger ny sofa, den skal stå akkurat der, også hadde det vært fint med to hvite lenestoler på andre siden av bordet, og et par fine lysestaker i vinduskarmen til høsten, og et lunt pledd i sofakroken, så kan vi sitte inne å kose oss i vår varme, beige stue, mens det er fyr i peisen. Jadda. Men, og det er et stort men, selv om hodet enda er fullt av tanker, så er det mine tanker. Og det er jeg som bestemmer når det er nok.
Det liker jeg.
No comments:
Post a Comment