Tilbake.

Klarte i siste liten å opprette bloggen min igjen etter å ha sletta den i april/mai. Psykologen sier det er veldig viktig å kjenne mestringsfølelse, og skrivinga mi er det jeg føler jeg behersker best. Det er så trygt å skrive her, om alt jeg skriver og opplever. Ingen som kan dømme, ingen som får vite mer enn det jeg forteller.

Det har skjedd så veldig, veldig mye siden sist. Jeg har ingen symptomer på tvangslidelser mer, ingen telling, ingen depresjon eller angst. Er litt redd for at et er bare tablettene som gjør det, virker som at jeg svever på en sky dagen lang, tenker at det er vel ikke normalt å være glad hele dagen lang? Kan gå rundt på jobb å synge og tralle, har lyst å skravle med alle kundene, er det vanlig å være så glad?! Ikke noe jeg har opplevd før hvertfall.

Har vært hos psykologen en gang i uka fram til nå. I dag avtalte vi at vi skulle ta en pause på 4-5 uker for å se om jeg klarer meg like godt på egenhånd. Hittil har jeg hatt veldig store framskritt. Har tatt teorien for bil-lappen, søkt og kommet inn på skole. Skal gå hjemme med jenta i høst mens jeg tar fag som privatist. Gleder meg til å få være hjemme med henne igjen.

Ang T og meg, har vi aldri hatt det bedre. Vi har snakka ut i det vide og brede, blitt enige om flere ting. Det er ikke lov å si "ingenting", om en av oss spør hva som er i veien. Jeg tok så veldig feil av ham tidligere i år, han ville jo bare være sammen med jenta, han også! Det gjør vondt i hjertet mitt å lese hva jeg har skrevet om ham. Skulle ønske jeg ikke hadde hatt de tankene, men husker hvor fortvilt og forvirra jeg var. Kan ikke sammenligne situasjonen med sånn vi har det nå.

Sent i mai var det et ektepar som kom å henta hunden. De leita etter en til hund som kunne være med de på fjellet. Har sett bilder av henne nå i ettertid, ser ut som at hun stortrives. Savnet er der, men unner henne alt godt, og vet at hun har det bedre der enn hos oss. Har ikke lenger konstant dårlig samvittighet for at jeg må fordele den lille energien min på alt og alle rundt meg, som tidligere endte i utmattelse og at ingenting ble gjort ordentlig, hverken lufteturer, kos med jenta eller husarbeid.

Nå har jeg fått veldig mange gode råd og hjelpemidler som hjelper meg i hverdagen. Må huske å prioritere meg selv, minne meg på at jeg trenger hvile og avslapping, samt prøve å øke selvtilliten. Som nevnt, må jeg prøve å gjøre noe som ofte gir mestringsfølelse, om det er å ta oppvasken, ha en god samtale eller å gjøre de tingene jeg har planlagt.